Dersom du har begynt å spise mer enn vanlig eller trent mindre, er det ikke overraskende om tallene på vekten kryper oppover.
«Men hva om du gjør alt som før – og likevel går opp i vekt?»
Da er det på tide å se nærmere på andre mulige forklaringer.
Mangel på søvn
Søvn og vektøkning henger tett sammen på to måter.
For det første øker sjansen for småspising sent på kvelden dersom du er oppe lenge, noe som gir flere kalorier.
For det andre skjer det endringer i hormonbalansen når du er søvndeprivert: Sult og appetitt øker, samtidig som metthetsfølelsen etter måltider blir svakere. (kilde)
Stress – både på jobb og privaten
Når livets krav blir for intense, går kroppen inn i overlevelsesmodus.
Stresshormonet kortisol skilles ut, og det øker appetitten. I tillegg tyr mange til kaloririk «comfort food» i stressperioder.
Sammen er dette en perfekt oppskrift på vektøkning.
Antidepressiva
En uheldig bivirkning av enkelte antidepressiva er vektøkning.
Snakk med legen din om endringer i behandlingsplanen dersom du mistenker at medisinen er årsaken.
Men aldri slutt på eller endre medisin på egen hånd.
Det er også verdt å merke seg at noen går opp i vekt etter å ha startet behandling rett og slett fordi de føler seg bedre og får tilbake appetitten. Samtidig kan depresjon i seg selv gi vektendringer.
Bruk av steroider
Anti-inflammatoriske steroider som prednison er velkjente for å gi vektøkning. Hovedårsakene er væskeopphopning og økt appetitt. Hos enkelte kan det også skje midlertidige endringer i hvor fettet legger seg, ofte i ansiktet, på magen eller bak på nakken.
Har du brukt steroider i mer enn en uke, må du aldri slutte brått – det kan være farlig. Sjekk alltid med legen først.
Legemidler som kan gi vektøkning
Flere reseptbelagte medisiner er knyttet til vektøkning.
Blant disse er antipsykotika (for eksempel ved schizofreni eller bipolar lidelse), samt medisiner mot migrene, epilepsi, høyt blodtrykk og diabetes.
Det er viktig å samarbeide med legen om å finne en behandling som virker, men samtidig reduserer bivirkningene.
Ikke skyld på p-pillen
Til tross for en utbredt oppfatning finnes det ingen bevis for at kombinasjonspiller (østrogen og gestagen) gir varig vektøkning.
Noen kvinner kan oppleve midlertidig vektøkning på grunn av væskeansamling, men dette går som regel over.
Er du bekymret, bør du ta det opp med legen.
Hypotyreose
Hvis skjoldbruskkjertelen i halsen ikke produserer nok hormoner, kan du føle deg sliten, svak og kald – og gå opp i vekt. Uten tilst
rekkelige hormoner går stoffskiftet ned, og det øker sannsynligheten for vektøkning.
Selv en skjoldbruskkjertel som fungerer i nedre normalområde kan bidra til dette. Behandling med medisiner kan reversere noe av vektøkningen.
Ikke skyld på overgangsalderen
De fleste kvinner legger på seg rundt overgangsalderen.
Årsakene er fall i østrogen- og progesteronnivåer, lavere forbrenning og redusert muskelmasse.
Genetikk, søvnmangel og en mer stillesittende livsstil spiller også inn. Fettet legger seg gjerne mer rundt midjen enn på hofter og lår.
Cushings syndrom
Vektøkning er et vanlig symptom ved Cushings syndrom, en tilstand der kroppen utsettes for for mye av stresshormonet kortisol.
Dette kan gi vektøkning og andre forstyrrelser. Cushings kan oppstå hvis du tar steroider mot astma, leddgikt eller lupus.
Det kan også skje dersom binyrene produserer for mye kortisol, eller det kan være knyttet til en svulst. Vektøkningen er ofte mest synlig i ansikt, nakke, øvre rygg eller midje.
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)
PCOS er en vanlig hormonforstyrrelse hos kvinner i fruktbar alder. De fleste med PCOS får mange små cyster på eggstokkene.
Tilstanden fører til hormonubalanse som påvirker menstruasjonssyklusen og kan gi økt kroppshår og akne. Kvinner med PCOS er ofte insulinresistente, noe som kan bidra til vektøkning. Fettet legger seg gjerne rundt magen, noe som øker risikoen for hjertesykdom.
Det å slutte å røyke
Det å stumpe røyken er noe av det beste du kan gjøre for helsen.
Når du slutter, kan du gå opp noe i vekt, men ofte mindre enn du frykter. I gjennomsnitt legger folk på seg under fem kilo. Etter noen uker avtar sultfølelsen, og det blir enklere å miste eventuell vektøkning.
Viktige regler om vektøkning
Regel 1: Hvis du går opp i vekt …
Ikke slutt med medisiner uten å rådføre deg med lege.
Legemidlene kan være avgjørende for helsen din. Det kan dessuten være andre årsaker til vektøkningen. Legen kan hjelpe deg å finne ut av det.
Regel 2: Hvis du går opp i vekt …
Ikke sammenlign deg med andre som tar samme medisin.
Bivirkninger varierer fra person til person. Selv om noen går ned i vekt på et legemiddel, gjelder det ikke nødvendigvis deg.
Regel 3: Hvis du går opp i vekt …
Husk at vektøkning fra væskeopphopning ikke er permanent fett.
Når du er ferdig med medisinen eller tilstanden er under kontroll, vil hevelsen ofte gå tilbake. I mellomtiden kan du redusere saltinntaket.
Regel 4: Hvis du går opp i vekt …
Snakk med legen om det finnes et annet legemiddel du kan bruke.
Ofte kan du bytte til en medisin som gir færre bivirkninger.
Regel 5: Hvis du går opp i vekt …
Finn ut om vektøkningen skyldes lavere forbrenning – enten på grunn av sykdom eller medisin.
I så fall bør du legge inn aktiviteter som øker forbrenningen. Kom deg i bevegelse!
…og skulle du ønske å trene mer? Les disse artiklene:
Ofte stilte spørsmål om plutselig vektøkning
Hvordan skiller jeg reell fettøkning fra væskeretensjon eller raske svingninger i glykogen/fordøyelsesinnhold – og hva betyr tempoet i vektøkningen?
Fettmasse kan ikke øke «over natten» uten ekstremt kalorioverskudd; som tommelfingerregel tilsvarer 1 kg kroppsfett omtrent 7 700 kcal, selv om dynamiske modeller viser at tallet ikke er helt konstant.
Derfor tyder 0,5–1,5 kg på et døgn oftest på væske/glykogen eller tarminnhold, ikke fett. Ved hjertesvikt brukes ofte varseltærskler rundt 0,9–1,4 kg på ett døgn eller ca. 2,3 kg på en uke som tegn på væskeretensjon og behov for kontakt med helsepersonell.
I tillegg binder karbohydrat-påfyll glykogen med vann; hvert gram glykogen lagres typisk med minst 3 gram vann, noe som kan gi merkbare, men forbigående, vektøkninger etter salte/måltidsrike dager eller «carb-refeed».
Se etter ledsagende tegn: pitting-ødem i legger/ankler, strammere ringer/sokkemerker, tungpust/ortopné – alt peker mot væske fremfor fett.
Hvilke medisinske årsaker bør mistenkes ved plutselig vektøkning, og hvilke vurderinger er fornuftige først?
Væskeretensjon kan skyldes hjertesvikt, nyresykdom (inkludert nefrotisk syndrom) eller leversvikt; dette gir ofte rask vektøkning med ødem. Endokrine årsaker som hypotyreose kan gi moderat vektøkning (ofte hovedsakelig salt/vann), mens Cushing-lidelser og insulinbehandling kan bidra over tid.
Legemidler er en vanlig og ofte oversett driver: mange antipsykotika, enkelte antidepressiva, kortikosteroider, visse diabetes-midler og noen antihypertensiva er assosiert med klinisk relevant vektøkning.
Fornuftige første steg hos fastlege inkluderer klinisk undersøkelse, legemiddelgjennomgang, basisprøver (TSH, kreatinin/eGFR, leverprøver/albumin), samt urinprøve for protein; mistenkes hjertesvikt vurderes natriuretiske peptider og/eller ekko etter klinikk.
Når er plutselig vektøkning et «rødt flagg», og hvordan bør jeg overvåke og håndtere trygt hjemme?
Søk raskt helsehjelp ved plutselig vektøkning med tungpust i hvile eller når du legger deg ned, nye/tiltagende hevelser i ben eller mage, brystsmerter, rask hjerterytme, redusert urinmengde eller hoste med skummende/rosa oppspytt – dette kan indikere væskeopphopning ved hjertesvikt.
Har du kjent hjertesvikt, er daglig morgenveiing (etter toalett, før frokost) viktig, og vektøkning omkring 0,9–1,4 kg på ett døgn eller rundt 2,3 kg på en uke bør utløse kontakt med behandler.
Uten alarmtegn kan du først vurdere nylig salt/kostendring, alkohol, søvn og forstoppelse, samt fase i menstruasjonssyklus; hold et par dagers strukturert logg over matinntak, væske, aktivitet og vekt for å se om vekten normaliseres. Vedvarende eller uforklarlig økning bør uansett vurderes av lege.